Sjøhus (rorbu)

Sjøhus er en fellesbetegnelse for ulike typer hus ved sjøen, dvs hus med funksjonell tilknytning til sjøen, vanligvis ut fra transportbehov eller tilknytning til fiskerier. Husene ved sjøen preges av det faktum at før 1900-tallet var sjøen den viktigste ferdselsåren. Dessuten krevde fiskeriene vesentlig mer arbeidskraft enn i dag. Næringskombinasjoner var også vanlig; mange bønder deltok i de store fiskeriene.

I store deler av kyst-Norge måtte alle ha båt, og alle hadde behov for å transportere varer sjøveien. Der gården var oppdelt i mange bruk var det ofte bare ett sted som egnet seg til båtopptrekk og nausttomter.

I ei bygd var det ofte slik at der gårdene som ikke hadde egen grunn til naust og sjøboder benyttet en sentralt plassert almening til dette formålet. Her oppsto et sjøhusmiljø, i første rekke med naust og sjøboder som hørte til bøndene i bygda. Slike miljøer kunne i mange tilfelle utviklet seg videre til et strandsted som med tid og stunder kunne få status som ladested og by. Det kunne begynne med noen håndverkere; bygdas smed, båtbyggeren eller bøkkeren. På slutten av 1800-tallet kom landhandleriet og dampskipskaia.

I mange norske byer er det bevart karakteristiske sjøhusmiljøer i gamle havneområder. Med noen få unntak er alle norske byer kystbyer; de ligger ved sjøen. Fordi sjøen var den viktigste ferdselsåren lå lagerbygninger og mange produksjonslokaler ved sjøen. Der det var mulig var det fordelaktig å produsere og lagre varer slik at de kunne lastes i båt uten ekstra transport på land.

Ørneriket sjøhus er den naturlige landingingsplassen når du kommer fra Hitra med båt. Her kan man legge til på gjestebryggen og kanskje besøke venner i sjøhusene.

Det blir 6 sjøhus som får sin egen bryggeplass og direkte adkomst til sjøen. Egen båtplass ved flytebryggen følger hver av de 6 sjøhustomtene.

Brosjyre Ørneriket 1

Eksempel på sjøhusløsning.